Takker for en underholdende dag, og en fargerik debatt rundt Gulltaggen i går. Webbransjen jeg opprinnelig trodde var en andedam viste seg å være et enda mindre vannglass, og oppi der ble det storm. Litt bevisst provoserende retorikk fra Nina Furu var alt som skulle til, og avsporingen fra en konstruktiv debatt var et faktum. (Heder og ære til viktige unntak – ingen nevnt, ingen glemt.)
Det som kanskje overrasket meg mest var at en relativt samlet webbransje hev seg som fisk i stim etter de enkle poengene, etter gullkalven og syndebukken. Istedenfor å holde fokus på problem eller løsning, ble debatten tweet for tweet og kommentar for kommentar redusert til to synsearenaer: Er nettbutikken AntiSweden bra eller dårlig? Og hvilke av de andre kategoriene/ juryene er mer seriøse/ webkorrekte enn syndebukken årets nettsted?
Tilbake på sporet nå
Men det er jo ikke dette som er problemet, og det er i hvert fall ikke løsningen. Poenget er at det er noe galt med hele Gulltaggen-konkurransen, og vi bør fokusere på hva som kan reparere den så vi slipper en like pinlig affære til neste år. Konferansen og hele arrangementet er nå på et så høyt internasjonalt nivå (Du burde vært der, Nina) at konkurransen henger igjen som en skamplett på programmet. Jeg sier skamplett fordi den ikke har utviklet seg i takt med det INMA har fått til med konferansen og utdelingen for øvrig i det hele tatt.
Hva burde vi gjøre?
- Skaff friskt blod i juryer og sekretariat: Det er påfallende hvordan de forskjellige juryene faller for de samme nettstedene i så vidt forskjellige kategorier at noe må gjøres. Noe av skylden kan legges på mitt 3. punkt her, men vi er et lite land, en liten bransje, og det blir for homogent. Løsning: Konferansen syder av høyst kompetente utlendinger (også fra våre naboland som skjønner språket). Hva med å trekke inn noen av dem i hver jury? Det skal nok ikke så mange til før vi får endret dynamikken og får inn friske synsvinkler. Med dagens teknologi burde man kunne gjøre mye av forarbeidet med de langveisfarende over nett.
- Ha oppvask i kategoriene: Internettet har gått videre siden en del av disse ble funnet opp. Man har lagt til nye, men ikke tatt høyde for at de gamle må byttes ut/opdateres også. Det ser man ikke minst på kriteriene, som overlapper. Se bare på finalistene i kategorien informasjonsnettsted og prøv å sammenlikne. For mye passer i for mange kategorier, mens andre jobber passer ikke i noen. Løsning: Start med en ny kategori for brukergenerert innhold og ikke stopp før kategoriene og kriteriene reflekterer weben slik vi bruker den i dag. I bonus vil vi sannsynligvis få et mer bevisst skille mellom kampanjer på nettstedet og til nettstedet, og sider der markedsføring er underordnet informasjonsformidlingen.
- Belønn de virkelige vinnerne: I dag ser det ut til at de som har råd å sende inn i flest kategorier vinner mest. De får lov å svare litt som de vil i begrunnelsen. Blant annet er det påfallende få som tar med andre enn sitt eget selskap på listen over deltakere, enda alle vet at dagens komplekse vinnerløsninger sjelden utføres av et byrå alene. Selv de som bare har gjort korrektivt design slipper unna uten å dele ære med opprinnelig utformer eller de som står bak grafisk profil som bare er blitt tilpasset en ny kanal. Dette er verken rettferdig eller seriøst. Løsning: still strengere krav til fulstendig besvarelse og dobbeltsjekk gjerne med oppdragsgiver. Og kan man ha noen virkelige publikumspriser utover innsendte arbeider, også, mon tro?
Det finnes sikkert andre viktige punkter, som forhåpentligvis de som er mer innvidde i systemet enn jeg kan bidra med. Poenget er uansett at vi må sammen fokusere på endring og utvikling av konkurransen for at den i det hele tatt skal ha livets rett. Som en del av webreklamebransjen deler jeg ikke Ninas syn på det hun generaliserende kaller reklamefolk. Jeg er på ingen måte alene om fokus på annet enn flashy kampanjesiter med dekorativ enveiskommunikasjon, for eksempel. Det vet enhver som var på konferansen. Derfor må vi skape en konkurranse som ivaretar mangfoldet på samme måte som Gulltaggens konferansedel gjør, slik at vi sitter igjen med en helstøpt pakke i 2011.
blogROI 
Hei, flott med et godt innlegg i debatten, jeg tror vi deler endel synspunkter. Jeg har skrevet om noe av det samme men fra en annen vinkel:
http://www.filip.no/blog/2010/05/web-%e2%80%93-der-alle-vet-best/
Takk Filip! Veldig enig med dine synspunkter, og ikke minst konklusjonen. Målet nå er først å fremst å trekke debatten enda litt videre på veien mot konstruktive løsninger og handling.
Enig, hadde dette vært første blogginnlegg i etterkant av Gulltaggen, kunne vi fått en konstruktiv debatt som tok opp det virkelige problemet. 🙂
Men, som jeg tok opp (på en viss annen blogg) da Magnus Revang etterlyste samme fokus, dette er Gulltaggens formål:
INMA sier dette om seg selv på sine sider:
Gulltaggen er altså etter alle solemerker en konkurranse som skal premiere god interaktiv markedsføring – ikke web-løsninger generelt. Jeg er helt enig i at det INMA skriver videre om underkriterier, og beskrivelse av kategorier, kan misforstås og villede en til å tro at det dreier seg om noe mer. Men ser man på hva som historisk sett har blitt premiert i Gulltaggen, og sammensetning av juryene, ser man, etter min mening, at INMA har forholdt seg konsekvent til hovedformålet. Når juryen i kategorien Beste nettsted settes sammen av nesten utelukkende grafiske designere – da har jo intensjonen fra INMAs side vært å premiere nettopp visuell kommunikasjon og markedsføring.
Det første spørsmålet man bør få besvart er jo da om Gulltaggen faktisk skal være en konkurranse som premierer mer enn interaktiv markedsføring?
Selv er jeg ikke så sikker på at det er hensiktsmessig å premiere gode, helhetlige web-jobber i konkurranser av denne typen. Tradisjonen er direkte nedarvet fra reklamebransjen, og debatteres heftig også der med jevne mellomrom. Hele systemet med påmeldinger, kategorier og juryer gjør gang på gang, i alle slike konkurranser, at de enkle, små, lettfattelige løsningene favoriseres over de mer komplekse. Vurderings-parametrene blir for mange, og jobben med å avveie disse mot hverandre blir for stor. Dette tror jeg ikke er med på å tilføre faget vårt noe som helst.
Hvis INMA til neste år er klarere på formålet med konkurransen og rydder opp i kategorinavn og kriterier slik at de reflekterer hva som faktisk premieres, vil man oppnå:
1) Samme type vinnerejobber og vinnerbyråer som tidligere år
2) Man slipper misforståelser der enkelte fagmiljøer trodde at deres fagområde var med i vurderingen.
3) Dessverre noen færre påmeldte bidrag. 🙂
Om det er noe galt med Gulltaggen eller ikke kommer vel, som alltid ellers når man skal vurdere om noe fungerer eller ikke, an på hvilken funksjon den er tiltenkt. Hvis man mister dette poenget blir hele den etterfølgende debatten meningsløs.
Jeg synes det virker på debatten som om folk oppfatter Gulltaggen som et slags offisielt Norgemesterskap, og at INMA er en slags ideell eller statlig institusjon som gir – eller skal gi – fasitsvar til høyre og venstre. Realiteten er vel at INMA driver markedsføring av markedsføring på internett, og fra her jeg sitter ser det ut som de klarer akkurat det ganske bra. Det er jo ikke alle markedsførere forunt å bli velsignet med så mye oppmerksomhet som dette.
Til de som nærmest ser ut til å tro at debatten er unik, så finnes det vel knapt én slik konkurranse i verden som ikke har en slik etterfølgende debatt som en del av sine faste tradisjoner. Her er et innlegg jeg skrev rett i forkant av årets utgave av Gullblyanten (det er litt langt, jeg er ikke så god i begrensningens kunst – men jeg tror det er et godt poeng i hvert fall i det aller siste avsnittet):
http://tinyurl.com/yf2yahl
Den eneste kåringen som ikke debatteres i særlig grad (selv om nettopp den kanskje burde bli debattert mer enn noen) er Stella, som kårer beste dokumentering og isolering av reklameeffekt. Interessant nok har den færre innsendte bidrag enn noen av de andre, og tradisjonelt har den heller ikke vært ansett som den mest prestisjetunge.
Forøvrig tror jeg debatten hadde blitt mer interessant hvis de mange bunnløst indignerte hadde sagt litt om hva de selv mener er det beste som er laget i Norge det siste året.
For ordens skyld, så må jeg si at jeg selv ikke er noen blodfan av Anti Swedens side, men så er jeg heller ikke i målgruppen. Derimot har jeg fått med meg at mange designomaniacs anser den som en severdighet som korresponderer perfectemundo med brandet. Da tenker jeg at den kanskje vanskeligste delen av kommunikasjonsjobben er løst på en måte som ikke kan være helt verdiløs. At f.eks. e-handelsløsningen er dårlig er jo synd, men sålenge det ikke er e-handelskategorien den vinner i, så klarer jeg ikke å få tentrumutbrudd. De synes jeg man skal spare til andre anledninger. Som vi husker fra “Mitt liv som hund”: Man måste jämföra.